R-E-S-P-E-C-T, thank you very much!

Her kjem endeleg historia om den tapre Helten som let seg ete levande av Draken og Drakelakeien då han var på storvisitas og dimed ikkje kunne ta til motmæle:

"Etter å ha kjøpt 1, 2, 3-sjokoladekake på Rema 1000 av alle mulige steder og en Browniepose med ekstra Dronningsjokoladekuler på Coop Mega, vendte vår Helt i sin godhet nesen mot Slappy Ms høyborg for å diske opp for henne og den til tider poshe medisinlakeien hennes, og gjøre dem fete som to julegriser med sørgelig fraværende anoreksitakter. Det vår noble Helt dessverre ikke hadde tatt med i tankegangen under fastsettelsen av kveldens meny, var de kummerlige kjøkkenforholdene i høyborgens mørkeste fangehull der kvelden skulle tilbringes... Ei heller kunne Han ane at kveldens retter etter hvert skulle frembringe en særdeles skitten og forkastelig frekkhetens forbrødring mot Hans plettfrie person. Ja, ikke for det, Han hadde da ikke ventet seg noe annet ettersom Hans invitasjon var et direkte resultat av skyldfølelse fra høyborgens temmelig tarvelige beboerskes side, grunnet manglende oppmøte på "Vi kvitter oss med overflødig adiposevev etter julen"-timen på Drivkraft kvelden før. En time som forresten var gjort noe drastisk med siden forrige gang vårt ubestridte Verdensess avla den et besøk i sin solidaritet med Slappy M. Med ett var nemlig introen til timen endret fra bare å være semirar til å bli ganske så snodig, med armer som fløy hist og her og løftet uttrykket kunstnerisk frihet til et langt høyere nivå enn det lave taket på Drivkraft tillot."

Men kor var eg? Jo, altså; "frekkhetene mot vår Helt ville absolutt ingen ende ta, og etter stilltiende å ha mottatt den ene slibrigheten etter den andre begynte vår Helts alterego å bli en smule lei! Fangehullets beboerske bet seg merke i dette og slengte på en siste vedkubbe på hennes eget heksebål; -Jo.. Ar.., av å tell e du bære den bitchæ!"

På vegne av vår helt, som for øvrig er ein nær ven av meg, vil eg no berre få nytte høvet til å seie at Han ikkje har interesse av å verte invitert på fleire brownieskveldar der Han står for serveringa, før vertskapet kan oppføre seg på ein folkeleg måte! Og sjå til å seie TAKK neste gong, okey?!